Tilbake til hovedsiden

Undersøkelse

Hva har Torbjørn gjort nå da??
kjøpt seg ny laptop
fått visum til Kina
smelt Bente på tjukka
knekt styrestaget på bilen
klipt seg

Alle undersøkelser

Alle resultater

Bursdager

3 dager igjen:
Lars
9 dager igjen:
Lena
16 dager igjen:
Jesper (bjørner)

Reisebrev fra Ten Sing Norway

Silje Gjerp Møller-Stray    Litauen, Russland og nesten Ukraina
08.04.03    Reisebrev, ca.15.03-01.04.03
Litauen, Russland og nesten Ukraina

Viss noen mot all formodning skule reagere på datoen på brevet og utgivelsesdato har det kun med internettfasilitetene i Ukraina å gjøre.

I Litauen var det J-team som fikk tilgang på det en storby har å by på, mens team Drill dro til et barnehjem i Traopiz og Team Aqua Freon Clumpa Quadrata dro til badebyen Palanga (hvor bademulighetene er noe begrenset i mars. De hadde forøvrig utmerkede hotell der.)
Maten var det ingen som sa noe på, helt til vi fikk smake nasjonalretten, som på godt norsk kan kalles kumle kokt i tran, det gikk på ingen måte ned...

Alle teamene fikk for første gang proeve seg med tolk på seminar, da lokalbefolkningen snakket like lite fremmedspråk som vi snakker infødtspråk. Takket være en velorganisert lolkalkontakt, som kunne minne litt om en Mafioso, gikk det strålende, og bade vi og deltakerene kom godt ut av det (så vidt vi vet).

Fra Vilnius så vi fram til vel 26 timer på buss til Moskva, med et firetimers stopp i Riga. På dette tidspunkt har vi, som kjent fra forrige brev, blitt kvitt (for en stakket stund) vår egentlige hovedleder. Han ble diskré byttet ut med ei kontorrotte fra en mer eller mindre ukjent plass sørøst for Dovre (les: Oslo, hovedkontoret) Å ha en fake-hovedleder viste seg å være til stor nytte, da gruppa ble slanket med 2 deltakere og en enormt frivillig leder. Slankinga skjedde på sedvanlig effektivt vis mellom Vilnius og Riga. En rygg slo seg vrang og fikk selskap av en flykåt leder på godt over to meter. Øyeblikket før bussavgang til Moskva viser det seg at et pass er borte og en delegasjon på tre får dermed tatt Rigas gater nærmere I øyensyn.

Bussturen fortonet som de fleste andre 20-timers bussturer; ikke voldsomt begivenhetsrik. Da ser vi bort fra et langt og omstendig stopp på den russiske grensa, hvor både mennesker og bagasje skulle sjekkes for uhumskheter.

Etter en dag som turister i Moskva, hadde vi fått sett bade den røde plass og Kreml, og to av teamene klødde i fingrene etter å få sette seg på et nytt tog til henholdsvis Yaroslavl for Drill og Ivanovo for J-team, mens Aquia Freon Clumpa Quadrata ble igjen i Moskva.

Drill kom til noe som i Russisk målestokk var en liten by, hvor programmet ikke var voldsomt hardt, og de var i seng kl 21.00 hver kveld. Her skal det sies at det kan være en sammenheng mellom nevnte tidspunkt og det faktum at de bodde på et internat-barnehjem-sykehus-sanatorie-skole. Siste dagen gikk det rykter til de andre teamene om at to av Drills deltakere på overraskende vis hadde funnet hverandre. Det viste seg å være tomme rykter, til alles skuffelse.

J-team forlot Moskva til fordel for Ivanovo, som viste seg å ligge nesten midt i det gamle ortodokse kirkesentrum. Her kunne guiden opplyse om 33 kirker og 17 kloster, og et ukjent antall spir og tårn (alt innenfor et areal på 3 kvadratkm). De fikk brynet ganene sine på Russian Cuisine, og rapporten var svært delt. De mer kresne beskrev det som en selsom opplevelse, mens de fleste var eniga om at russisk mat i grunnen var ganske godt.
Når jeg først er inne på russisk mat kan jeg referere til en lengre diskusjon om den beryktede rødbetsuppa. Den serveres varm om vinteren, og kald om sommeren: ettersom vi besøkte Russland om våren har det vært enkelte som har bekymret seg for om den da servers pisslunken.

Team Aqua Freon Clumpa Quadratas program bestod i store deler av å ta metro, gjerne to timer i strekk, med litt springing innimellom. Likevel var det en vellykket uke med skolekonserter, seminar, og trafikkkork i 6 timer. Alt ble løst av en genial, høygravid lokalkontakt som lot teamet bo i sin nyoppussede leilighet, og spise hva de ville. Teamet fikk i tillegg til å kjøre metro benyttet seg av kulturtilbudet, i form av sirkus. Sirkuset viste seg å være en fri tolkning av Trollmannen fra Oz, noe som fikk tankene litt bort fra at vi bedrev noe ukorrekt, og var med på å torturere dyr.

St.Petersburg var uka etter klar med vertsfamilier til alle 30. Sightseeing, folkedans og andre obligatoriske turistaktiviteter ble avløst av skolekonserter og seminar parallellt for alle teamene. En dag var det besøk på nasjonal YMCA camp, hvor det endte med at en av jentene på Aqua Freon Clumpa Quadrata fridde til den i Moskva YMCA som hadde stått lengst frem i køa da Gud fordelte utseende. Frieriet gikk på 4 språk, men den aktuelle nektet å svare. Det spekuleres nå i om denne tilbaketrukne holdninga kan ha sammenheng med noen svært avslørende bilder av samme russeren og en annen av jentene på samme team.

St.Petersburg kan som kjent by på en hel del høykultur, og takket være oppvakte ledere som tar ansvar for vårt estetiske input ble det tid til både Hermitagen (som også innebærer vinterpalasset) og en tur i balletten..

Første april på en togstasjon i Moskva kom det fram at to av lederne hadde vært sammen i lengre tid. Det ble senere på kvelden prøvd bortforklart som en aprilspøk, men størsteparten av deltakerne har valgt å tro at aprilspøken var at det var en aprilspøk, og at de dermed er sammen fortsatt.

For de mest oppvakte av leserne, vil det nå være klart at vi befant oss i Moskva på et tidspunkt hvor vi egentlig skulle vært i Kiev. Alt har sin mer eller mindre naturlige forklaring... Etter et tårevått farvel til vertsfamiliene I St.Petersburg satte vi oss på toget til Kiev. Etter ca 2 min på toget lød Lallis myndige stemme: det e krisa, gå ta toget! Og vi gikk, hvem kunne vel vite at toget gikk gjennom Hviterussland, som vi på ingen måte hadde visum til. Etter en lengre diskusjon gikk vi på igjen, men gleden var kortvarig, og kl 5 neste morgen stod vi på den russiske grensa. Etter tre timer med noe som knapt kan kalles søvn på et gulv på en togstasjon, dro vi med buss til noe som kan ha vært himmelen; et hotell. Vi sov og spiste og satte oss nok en gang på et nattog, denne gangen til Moskva for å finne et nytt nattog til Kiev. Den første togturen hadde resultert i nok et forsvunnet pass, som en framsynt prestespire hadde gjemt under puta, for å være på den sikre sida.

Ettersom det bare gikk nattog fra Moskva til Kiev, var Vår Herre og lederne rause og ga oss en dag fri i Moskva. Den ble for mange tilbrakt på McDonalds, kafe og i Lenin-Mausoleet, som viste seg å være gratis og langt mer gåing enn vi hadde trodd. (noen tror han er av voks, jeg tror vi også tror det)

Tredje nattoget på tre netter. Som en flokk veldresserte kameler masjerer alle (utenom en uten pass) ombord. Toget viser seg å holde langt høyere standard enn vi har sett før, og overlykkelige legger vi oss ned i en godt temperert kupe, for å vente på to nært forestående passkontroller. Den første går fint, ingen sjekker noenting. Den neste blir lang og forvirrende og foregår på et språk vi på gode dager forstår svært lite av. Etter mye stempling, en dame som vil ha 156USD til noe som muligens kan ha vært forsikring, og litt roping og skriking kommer vi oss videre.

Kl 9 lokal tid stopper vi i Kiev, lykkelige etter endelig å være fremme, og klare for hvertfall ett døgns hvile; men dengang ei.
Fortsettelse følger om kun kort tid (tror nemlig internetttilgangen I Tsjekkia er forholdsvis god)
-Silje G.S-

Silje Gjerp Møller-Stray    Reisebrev fra øst
27.03.03    Nyhetsbrev for perioden 11.02.03-12.03.03

Så var det tilbake i utlandet. 06.03 bar det avgårde, i en mer eller mindre startklar buss. Sverige er som kjent overvettes eksotisk for forfrosne nordmenn, som ikke har vært i utlandet på flerfoldige måneder. Vi fikk kjøpt smågodt til alt for lite per hekto, og så de svenske skoger fra orkesterplass.

Båtturen til Estland og Tallinn fortonet seg som enhver annen båttur med TSN. Vi gjorde store øyne i taxfreen og slo oss laus i det nyreformede bassenget. De fleste skal ha det til at det ble en tidlig kveld, men historiene fra den manglende karaoken og det fantastiske dishoet gjør at man kan betvile dette. Estland åpenbarte seg med passkontroll, stempel og det som bedre er.

Tallinn viste seg å være en staselig vakker by. Vi ble plassert midt i gamlebyen, så sentralt som det overhodet var mulig å komme. Vi skjønte fort at vi var kommet til det berømte Øst-Europa da vi konsekvent fikk beskjed om at det tok 7 minutter å gå, uansett mengde oppakning og antall kilometer. Fart bestemmer alt, og den har de lokale full kontroll over. Hele TSN tilbragte helga sammen med estiske tensingere. Det viste seg kjapt at Ten-Sing i Estland avlet ungdom av nøyaktig samme kaliber som norsk Ten-Sing. Utover kvelden tok det helt av med gamle TS-slagere på 5-strengs gitar. Det faktum at de aller fleste av oss bare fikk oppleve favorittbyen (så langt) i to dager satte ingen stopper for deltakernes evne til å finne seg en stamkafe, som i perioden ble flittig besøkt.

Søndag, etter en noe forvirrende, men like fullt givende estisk gudstjeneste, var det tid for avreise til henholdsvis Riga i Latvia for team Aqua Freon Clumpa Quadrata, og Tartu i Estland for J-team. Team Drill fikk fortsette å bo i Tallinn enda noen dager. For AFCQ sitt vedkommende ble oppholdet særdeles spennende. Første gang i vertsfamilie i et land hvor sannsynligheta for å bli forstått var heller liten, og sannsynligheta for å bli fôret med noe ukjent var heller stor. Første kvelden ble en utfordring, og de fleste takket høyere makter, mødre, fedre og info fra tidligere TSN for at de hadde tatt med skrytealbum. At det bød på misforståelser av typen ?er du i slekt med kongefamilien? gjorde ting enda mer koselig. Teamet hadde to forrykende skolekonserter, en hvor det skulle komme max 100 pers, men hvor det endte opp med ca.150, og samtlige var klare til autografjakt etter konserten.
Team Drill fikk fortsette å være på god-plassen, i huset som vi alle merket at vi savnet da den første ?hjemlengselen? meldte seg. For at ikke misunnelsen skulle bli for stor, og for at komforten skulle bli likt fordelt på alle teamene fikk Drill æren av å kjøre nattbuss fra Tallinn til Vilnius, med ikke mindre enn to passkontroller.
J-Team fikk sette verdensrekord i hurtigbesøk i Riga, med et to-timers opphold som resulterte i både middag, tur på YMCA-huset og en liten runde i byen. På samme tid fikk AFCQ dusje, spise på TGI-Fridays og slappe av, med andre ord en god dag for de fleste.

Videre går turen til Vilnius og med nattbuss til Moskva, men før den tid må det opplyses om at vi om svært få timer forlates av vår hovedleder (som for øvrig fyller 29 år i skrivende stund) som har funnet det for godt å dra til USA på skiferie.

Før vi satte oss på bussen til Sverige, og båten videre var det mer en nok som skulle vært ordnet, lenge før det ble det. Vaksinene var alle i havn med i god tid, da var det verre med gaver til vertsfamilier, kontroll over pensum og nødproviant for de kresne. Frihelga ble brukt til aktiv forberedelse, både psykisk og fysisk, for ikke å snakke om vår kulturelle forberedelse i form av Grand Prix og de fadeser det måtte bringe med seg. Det skal her nevnes at lederteamet, ved Camilla, har tatt ansvar og kommet med en offisiell unnskyldning på vegne av sine norske venner (velg: det norske folk eller TSN), dette kan om kun kort tid leses i lokalavisa i den lille latviske byen Cesis.

Sekkveiingskonkurranse er blitt den nye favorittsporten på TSN. Hvordan pakke mest mulig på minst mulig plass, og i tillegg være i stand til å bære det rundt fort og lenge er en problemstilling som gled elegant inn på topp-10 lista over idiotiske men akk så viktige spørsmål. Den har sågar danket ut de heftige spekulasjonene i kjærlighetslivet til deltakerne, og til dels lederne.

Med tanke på at vi har både 20-timers bussturer og togturer som dere ikke engang vil vite lengden på er det en viss fare for at nyhetsbrevene blir mer hyppige enn nyhetene. Vi skal selvfølgelig likevel prøve å begrense oss, da vi vet hvilket travelt liv mange av våre foreldre lever. Her må det nevnes at vi stadig vekk får spørsmål om ikke de der hjemme blir bekymret når vi reiser rundt på dette viset; her er svaret alltid et diplomatisk, men bestemt nei. KFUK-KFUM vil tross alt informere viss noe ekstraordinært skulle skje.

Until then

Silje, med moralsk støtte av Live

Turid Astrid Reksten    Noreg-Tallinn
09.03.03    Etter at ein vikingbil hadde kome og gjeve straum til bussen kunne vi litt over aatte torsdag morgon setje kursen mot Stockholm. Paa vegen stogga vi paa -godisland-, saa dei fleste fekk med seg litt smaagodt paa vegen. Fergeturen over til Tallinn gjekk fint, og der vart vi innlosjert paa ein flott plass! Gode senger, handklede og dusj! (slikt gleder ein TSN-ar) Vi hadde hoert mykje rart om kva som kunne vente oss i aust-europa, og med ein slik start er vi godt noegd! Vi har hatt mykje tid til aa sjaa byen og kafebesoek, og eg trur samtlege er likte seg. Fredag kveld hadde vi TS-oeving med Legend Ten Sing (Tallinn) og nokre leiarar fraa andre stader i Estland, laurdag hadde vi leiartreningsseminar for leiarane i TS i Estland og etter gudstenesta (sjaa under) i dag, hadde vi nokre timar med leiartrening - saa helga har vore leiartrening for leiarar (dans-, miljoe-, drama-, dirigent, band m.fl.). Det har gaatt bra. I dag sette Isbit kursen mot Riga, J-team mot Tartu og Viljandi medan Drill vert att i Tallinn. Foer vi skilde lag fekk vi med oss ei interessant gudsteneste!
Vi har det bra

Silje Gjerp Møller-Stray    januarkulda
10.02.03    NYHETSBREV TSN 09.01.03-11.02.03

Etter det mange vil kalle en strabasiøs ferd begynte vi semesteret på Skjerstad, utenfor Bodø, 09.01.03. Noen ville kanskje tenkt at det var lettere å begynne en plass det faktisk finnes kollektivtrafikktilbud til. Å komme seg til Bodø lufthavn er kanskje ikke det vanskeligste en kan tenke seg, men at vi faktisk hadde klar beskjed om å innfinne oss på en plass som er velsignet med rundt regnet en buss i døgnet kompliserte ting aldri så lite.

Man skulle kanskje tro at vi, etter èn måneds ferie var mer en klare til å begynne igjen; Så feil kan man ta! Lederne hadde tatt i betraktning at vi muligens hadde mistet litt av arbeidskapasiteten i løpet av ferien, og lagt opp til kun vanlige skoledager, med et fåtall timer daglig. For en gangs skyld hadde vi nok tid til å sove, uten at det skulle gå ut over vårt akk så viktige sosiale liv (som ellers har hatt en stygg tendens til å finne sted om natten), likevel kan kommer uka på Skjerstad ut av den som den sløveste og slitneste uka vi til nå har kreket oss gjennom. Ingen vet hva som egentlig skjedde, og hvorvidt noen fikk med seg særlig mye av de utallige forelesningene vi hadde er uvisst. Det eneste som er sikkert er at vi overlevde, og gled med friskt mot over i teamperioder i det fagre (men noe mørke) Nord-Norge.

J-team var velsignet med den korteste bussturen, på knapt en hala time fra Skjerstad til Beiarn og Misvær. Korte bussturer har i løpet av Norgesperioden blitt et kjærkomment, men sjeldent, innslag. Teamet hadde TS-seminar og for å sitere en av teamets egne deltakere ”og så kosæ vi vårs”. De lærte også neste å uttale navnet på den ene plassen de var på ”Beiarn”, enkelte sliter enda litt og vi lurer stadig på om de kanksje egentlig prøver å si at de var i Bayern.

Team Drill fikk sett den fantastiske Vesterålen. Med tanke på at vi ikke har noen fra Vesterålen, men en fra Lofoten i gruppa har ukvemsordene om dette området sittet løst. ”Vesterålen e stygt!” Undertegnede føler det er på sin plass å opplyse om at Team Drill er av en litt annen oppfatning. De gledet seg storveis til å dra, og hadde ambisjoner om både hvalsafari og andre eksotiske utflukter. Hvalsafarien ble det svært lite av, men de kom tilbake som nesten utlærte ”ung-messe-mestere” , og hadde til og med vært innom en mer eller mindre ukjent marienbase, til en av team-medlemmenes store glede.

Team Aqua-Freon-Clumpa-Quadrata var så heldig å få kjøre 14 timer buss. (buss er som skjent uanstendig effektivt, og kjører aldri raskeste vei) Nå skal det sies at målet helliger midlet aldri så lite; Hva er vel bedre enn team-periode i Tromsø?! At kretssekretæren i Troms har et avslappet forhold til avstander fant vi ut da det kom frem av også Nordreisa (26 mil nord for Tromsø) hørte til denne team-perioden. Dette teamet har den ubestritte mil-i-buss-eller-bil-rekorden! Snøskred fikk man også på kjøpet, Nord-Norge på sitt aller beste. Milk-kurs og Teten-Sing-øvelse var stas, for ikke å snakke om et noe omdiskutert film-festival-besøk. Det skal sies at teamet fikk flytur fra Tromsø til Harstad i premie for sin fantastiske utholdenhet i buss.

Etter ei uke på team var det klart for Hamarøynatt, en viden kjent nattfestival i Knut Hamsuns hjemlige trakter. Mange var kanskje litt skeptiske til å skulle spille konsert på et noe ukristelig tidspunkt (les: midt på natta), for så å måtte holde koken, være både sosiale og hyggelige helt til neste morgen. Det gikk over all forventning! I tillegg til en stasbra konsert gjorde vi oss bemerket som mer eller mindre talentfulle volleyballspillere, konfransier, dommere i grand prix og voldelige statistes under gundstjenesten. Med et sove-frafall på kun 15% har vi all grunn til å si oss fornøyde med natta.

Etter ¾ døgn søvn, avbrutt av litt spising var det igjen klart for bussing. Denne gangen i egen turnèbuss som skulle ta oss helt fra Hamarøy til Oslo, om Trondheim og Fjordane krets. At bussen hadde kjørt både Prinsessa og Sigvart Dagsland (og Oslo Gospel Choir) gjorde sitt med stemninga, og når det i tillegg kom frem at tilhengeren var der utelukkende for å kjøre utstyret til 71grader nord var toppen nådd. Vi kjørte stjernebuss.

De aller fleste virket fornøyd med oppholdet i Trondheim. De som ikke hadde tidligere bekjentskaper i byen ble utelukkende plassert hos studenter, noe som ga de sjansen til å, for en gangs skyld, sjekke opp noen på sin egen alder, eller eldre, noe som ikke skjer alt for ofte. En annen positiv ting med byen (eller opplegget) var at vi fikk sove akkurat så lenge vi ville på konsertdagen, noe mange benyttet seg av. Konserten kom og gikk, med egne gjesteartister på ekstranummeret, vi lurer fortsatt på hvem det var, men de var om ikke annet veldig tøffe. Trønderne (eller studenten i Trondheim) var hyggelige og åpnet kafé uvé etter konserten og vi koste oss med ei gulrotkake det er bydd 200 kameler for, vi diskuterte studier, og opptil flere var overbevist om at dette var byen.

Nok en tidlig morgen og følgende lite givende dag på buss kom, og gikk. Fjordane krets sto for tur, team-periode i Stryn, Førde/Florø og Måløy. Fjordane har peiling på TS og på TSN besøk, så her ble det mye tradisjonell jobbing.
Team Aquq Freon Clumpa Quadrata hadde i lengre tid ventet på å få ha sin første skolekonsert, den kom, i form av 9 på tre dager i Stryn. I tillegg var det TS øvelse og vertsfamilier rett fra himmelen. Det er helt utrolig hvor mye man kan sette pris på seng, med dyne og pute, og varm dusj med trykk. Når det hele toppes med oppvarting i form av pannekaker klokka 01.30 om natta blir det knapt bedre.

Helga ble, for hele TSN, tilbrakt på Vintertreff i Stryn. Vi fikk større scene enn noen sinne og publikum på konserten var det lite å si på. De var elleville! Vi fikk briljert med våre kunskaper både på seminar, bibeltime og underholdningsfronten og var slitne, men lykkelige når bussen skulle ta oss med ”hjem” til Rønningen.

Studieuka på Rønningen inneholdt mange flotte eksegetisk foreninger, og ”la oss be” og ”kyss meg, kyss meg nå” har aldri hatt mer teologisk innhold og betydning enn nå.
Konserten i storsalen, som noen har snakket om med gledefrykt hele året kom, og vi leverte nok en gang med glans. At store deler av koret hadde pådratt seg ekstrem mangel på stemme var ingen hindring. Noen sa vi var litt stive, mer nervøse enn vanlig, hvorvidt det var videoopptaket eller antallet gamle TSN’ere i salen som var årsaken vites ikke.

Etter studieuke bar det til Liv og Røre i Asker og Bærum krets. Vi hadde fått streng beskjed om aldri å rope ”ABK-pappa betaler” da noen av deltakerne kunne føle seg støtt av dette fantastiske kampropet. Det hersket en noe vemodig stemning da det etter hvert sank inn at denne konserten ble vår siste i Norge. Heldigvis var vemodigheta borte og festgliset på da vi nok en gang entret scena i våre sorte sammensydde stretchlakner fra Jysk. Stemninga i salen var på topp, men sank muligens noe da en lysrigg fant det for godt å rase sammen bakerst i salen, ingen skadet og vi fortsatte som om nesten ingenting hadde skjedd. Her må det også nevnes at vi hadde innhentet egen pressefotograf, helt fra Stryn, som tok ansvar og endte opp med 190 bilder av våre vakre kropper og fjes. Festivalen var kul, med stor K fra ende til annen, til og med festivalbevisene hadde kule nøkkellenker. Hvorvidt den usedvanlig lite varierte trancemusikken som runget over hele området var like kul vil ikke bli tatt opp i dette forum.

Utenom bussing, konserter og teamperioder har det vært en opprivende periode på sivilstatus-fronten. Flere enn antatt måtte, mer eller mindre ufrivillig skrive ”single” på visumsøknadene som skulle fylles ut. Av andre utenlandsforberedelser kan vaksinering nevnes som et mye omdiskutert punkt. Trenger man egentlig Tyfoid til Russland, og hvorfor kunne man ikke vaksineresi ferien? For ikke å snakke om hvorvidt Ducoral smaker litt godt eller død og fordervelse.

Det har vært en givende periode, med litt over middels kvote snørr og tårer (mye i form av influensa). Noen eksegeser har kanskje kommet litt brått på, men man har da rodd seg fint i land der også. I skrivende stund er neste og siste team-periode i Norge begynt, noen av oss er imidlertid litt uheldig og henger igjen på Rønningen. Dagene her går med til å diskutere hvorvidt våren er på vei eller om det bare er en dårlig periode i Oslos klimatiske historie

-Silje GS-



Børge Nordli    Fame Factory
22.12.02    En kald søndag i desember dro (bortimot) hele Ten Sing Norway til Skara i Sverige for å være med på innspillingen av finalen i den norske Fame Factory! Vi dro alle glade og fornøyde i den tro at vi skulle opptre. (Nei, ok, så visste vi at vi bare skulle være publikum..)

Uansett, hvis dere ser godt etter på TV3 klokka 20:00 i kveld og utover, kan dere risikere å få noen glimt av en god del fra Ten Sing Norway sittende i salen. Følg med, følg med!

Silje Gjerp Møller-Stray    Oslo desember -02
10.12.02    Etter gode tre måneder på TSN føler vi at det er på høy tid å glimte til med et nyhetsbrev. Beklageligvis (med mulighet for seinere opprettelse) vil det bare inneholde elementer fra vårt utsvevende liv siste halvannen måned.

Etter det store utland (forrige periode, som det muligens vil bli informert om på sikt) og de utfordringer det bød på var vi klar til å takle alt fedrelandet måtte komme med av viltre konfirmanter, TS’ere med litt over middels aktivitetsnivå og publikum av svært takknemlig kaliber. Det gikk over all forventning og vi kom helskinna gjennom det, i mer eller mindre strålende forfatning. Litt svinn må man som kjent regne med, og resultatet ble sågar enkelte hjemsendelser på grunn av ymse sykdomstegn.
Perioden har bragt med seg to vellykkede konserter, på Knattholmen (Sandefjord) og i Bergen. Det ble etter hvert svært lite å si på selvtilliten og adrenalinet i gruppa. Det går rykter fra de som har sett oss (les: teknikere og publikum) om at vi stort sett leverer med både sjarm og stil på gode dager. Vi fornekter oss ikke og er stolte som haner, nybakte foreldre og det som verre er. At det forleden kom fram at våre sambygginger på Rønningen kom til å kalle oss ”can’t sing Norway” har, om mulig, tent vår PR-kåte gnist enda mer.


Konsertstemning på Knattholmen var det ingenting å si på. Vi hadde varmet opp sammen med publikum, med pasiviteter i 24 timer før vi entret scenen, noe som resulterte i stående applaus allerede da vi sneik oss over scenegulvet med kostymer og rekvisitter.

Etter måneder med extremsporthektisk program ble utfordringen, å være passiv i et døgn, i største laget. Det var mildest talt skrekkelig uvant å ikke skulle danse, dramatisere eller slå laus på diverse instrumenter. Uvant, men ikke mindre positivt, hvam synes ikke brettspill og mat med sukker er ubestridte vinnere?!

Bergen var for mange kjent som byen med nært opptil ultimate konsertforhold, både hva angår scene, utstyr og publikum. Greit nok stod vi på bruskasser med overdrevent mye kroppskontakt, men utstyr og publikum svarte i aller høyeste grad til forventningene. Selv om vi ikke så de, her må det skyldes på svært aktiv spot-bruk, var vi sjarmerte i senk bare av lyden de gav fra seg. At ”Bergens tidene” glimtet til med en realtivt god anmeldelse lar vi heller ikke være noen hemmelighet.

Seminarer og skolekonserter har vi etter hvert fått god erfaring med, uten at det er ensbetydende med at vi vet hva vi går til, fra gang til gang. Det er et uvisst antall ungdom som i løpet av de siste ukene har lært å syng listepop og gospel i skjønn forvirring. For ikke å snakke om de som har vært med å danse med rullende hofter og andre ristende kropssdeler eller dramatisert alt fra bestemor til fryseboks med stor innlevelse. Man har også fått prøvd seg som andaktsholdere og møteledere for varierende aldersgrupper. Kanskje enkelte har fått satt sin tålmodighet kraftig på prøve, men vi har alltid kommet ut av det relativt levende, med nye erfaringer og enkelte skrubbsår.

Som alle vet kan TSN sammenlignes med enkelte nomadefolk. Vår seminar og konsertvirksomhet har ført med seg flerfoldige timer i buss. Vi har blitt usedvanlig gode på stillesitting, filmvotering og høylytte diskusjoner over motesidene i såkalte fjortisblader.
Etter et par uker på buss har kursperioden på Rønningen tidvis vært svært høyt verdsatt. Enten vi liker det eller ikke; vi blir slitne! Lunter blir kortere og kortere, toleransen blir prøvd og vi har nådd et historisk lavmål hva angår frokostoppmøte. Rønningen er uten tvil et staselig sted. Kokken sørger godt for god mat og riktig inntak av multivitaminer. Dusjen lever sitt eget liv, men vi er like blide, ren og pene opptil flere ganger i uka.

At kursperiode inneholder studier, mye studier er kanskje ikke det vi roper høyest om. Ikke alt er like morsomt, men er det ikke gøy er det stor sansynlighet for at det er til vårt eget beste. Perioden har ikke bare vært NT, Etikk og xegtisk forening. Vi har også slått oss løs med marsipan og teknikk, trommer og ballspill.
Det sosiale er det ingenting å si på. Vi koser oss med spøting (strikking for de som mot all formodning skulle være ustødige i udefinerbar vestlandsk). Vi spiser is rett fra boksen,(muligens for å slippe oppvask, en av våre desidert svakeste sider) og krangler lett over valg av film, viss vi mot all formodning får tid til å se en hel. Noen koser seg også med faglitteratur på lørdagskveldene (vi er jo tross alt hardtstuderende, for ikke å nevne kremen av norsk ungdom)
Kjærligheten og vennskapene blomstrer i hytt og gevær.Status er fire par, men etter rykter om julegveideer velger jeg å sette et lite spørsmålstegn ved holdbarheten. Vennskap er som kjent en positiv ting, og her dyrkes de flitting i form av lappeskriving, kropskontakt og subtil ironisering over hverandres skavanker. Vi er nå jevnt over veldig klare for juleferie. Vi sleper oss gjennom semesterets siste mørke morgener i visshet om at onsdag er det fest og torsdag er det en måned til neste gang vi skal slite. Vi går jula i møte med tidvis hjemlengsel, poser under øynene og enorm tro på egen studiedisiplin i ferien. Vi tenker langsiktig og slår oss løs med litt PR til slutt. Etter velfortjent ferie tar vi løs i det vanvittig vakre nord. Jada 9 januar er det på igjen, og første konsert er den legendariske Hamarøynatta.
God Jul og Godt nyttår ønskes alle som kommer over brevet. Særlig til vårt fantastiske opphav.

Ført i tastaturet av Silje GS

Uli Guli    Back to Base
24.11.02    Da var TSN ferdig med før Jul's Norges perioden. Nå er det

i underkant av to uker med studier og kortkurs før Juleferien starten. Ikke det at man gleder seg for mye til det, jeg mener ÈN HEL MÅNED uten resten av gjengen?.. man kommer jo til å fly på veggen! jaja, det når det kommer.

Kan jo nevnes at Team Isbit ikke har kommet enda, men de ventes å ankomme om ikke så veldig lenge.

Da er alle sammen nok engang samlet. Hvilke intriger vil nå

dukke opp? ;)

Audun Kjelstrup    Brænne Mineralvatn!
24.11.02    Det måtte komme en dag! Lik Vikingene venter på Valhall, ventet også Eplerosens venner trofast på besøk på denne himmelens plass, brusens mekka! J-Team har vært på besøk hos Brænne Mineralvatn! Etter en omvisning i produksjonslokalene, med innlagt besøk i sirup-rommet, lageret og andre steder som måtte være interessante ble vi presentert for det herlige budskapet: "Vær så god, forsyn dere!" Fansen lot seg ikke be to ganger, og enkelte ble observert med et relativt høyt flaskeantall utenfor fabrikken..... Kan røpe at det vil komme en helt utrolig god brus på markedet om ikke lenge, men hva slags må du finne ut selv!

PS: Brænnebrus selges i hovedsak på Vestlandet...... Men det går rykter om at denne fantastiske leskedrikken skal være å finne andre steder i Norge!

Børge Nordli    Et litt redusert team i Lindesnes
23.11.02    Ja, nå er vi i Team Isbit her i Lindesnes etter et lite opphold i Arendal. Vi er midt i en øvingsdag, og vi jobber ved godt mot selv om dessverre to av oss tar det med ro pga sykdom. Det skal bli greit å komme "hjem" til Rønningen på søndag, men det har samtidig vært veldig spennende å reise rundt i denne Norgesperioden.

PS. Noen som visste at det tok 13 timer med buss fra Bergen til Arendal.. (hvertfall hvis man kjører om Fagernes.)

Uli Guli    den BLÅ steinen
18.11.02    Den ER faktisk BLÅ. Vi var der nå på dagtid og sjekka den ut. For år vi gikk forbi den igår, så ble jeg særdeles skuffet da den så mer grå/svart ut i mørket enn blå.
Men det er konstantert, den ER blå.
Vi er da i Bergen for de som ikke skjønte det. Her er det ikke
regnvær, ikke snøvær, bare gråvær.
Koslig? Tja, åffer ikke.
konserten er på ungdomshuset 1880 (ved siden av politi huset) klokka 19:30. BE THERE!

Turid Astrid Reksten    Team Drill i Larne og Vest-Dublin
15.10.02    Vi hadde ei fin veke i Larne og har no teke til paa meir krevjande arbeid i Dublin. Vi har d bra.

Børge Nordli    Team Camilla
09.10.02    Team Camilla er nå i Cork. Har hatt et par små seminarer, og de har gått overraskende bra. Spennende å jobbe med andre ting enn Ten Sing også. Slenger inn en stor hilsen til alle Ten Sing Norway'ere Europa over. :)

Skal forresten sikkert hilse fra Heidi og Øyvind også. Traff dem her i dag!

Uli Guli    J-TEAM
07.10.02    J-Team (J for Jesper :) er nå i Danmark. Vår første dag.
Og våre første seminarer. Kjempe morro var det, og en suksess =)
Gledelig. Lover godt for det som videre kommer =)

© 2002-2008, Børge Nordli